Week 3: Language - Culture

Denne uka startet med at Filip (en av våre to lærere) hold foredrag rundt temaet døvekultur, og viste oss ulike teorier. Det var interessant, men etter en kjempehelg var det tungt å holde øynene oppe. Det gikk mye bedre på tirsdag, da kom Mette Sommer og holdt foredrag om diaspora. Da tror jeg alle i klassen fikk en mind-opener, og lærte seg selv å kjenne litt bedre. Det gjorde i hvert fall jeg! Vi døve er hverandres hjem, der døve kan møtes føler de seg hjemme.
Dagen etter dro vi til Vejlefjorden, og med upåklagelig vær drev vi med forskjellige leker og padlet kajakk. Ikke alle var like begeistret for kajakkopplegget, men jeg og Petter og et par andre likte det virkelig godt. Det frister til gjentakelse, vi og Nienke fra Nederland satt i kajakken våres og diskuterte nye kajakkturer. Man føler seg virkelig nær naturen der man sitter et par cm over vannet og sørger for sin egen framdrift. Herlig!

Over til noe annet her. På Castberggård er ikke maten alltid noe å rope hurra for. I går serverte de for eksempel oss vegetarianere noe som så ut som rød røsti. Det smakte alvorlig dritt, det var ikke mulig å spise. Altså, jeg er ikke kresen overhodet, men et sted går grensa når maten er direkte uspiselig… Men hei, maten her kan også være kjempegod, så helt forferdelig er det ikke. Derfor har mange her kjøpt egen reservemat. Da kjøper de gjerne mat som minner dem om hjemlandet deres, for eksempel Amerika, Nederland og Italia. Vi fra Norge har kjøpt inn grøtris, og noe vi ble kjempeglade for å finne i kjøledisken, nemlig BRUNOST!

Selv om vi er i Danmark, betyr det ikke at vi ikke bryr oss om Norge. Vi satt våkne og fulgte nøye med på valget på nett natt til tirsdag. Vi begge er politisk interesserte og ville ha den samme regjeringen så det passet bra. Om ikke litt sent, så sov vi i hvert fall sinnsykt godt den natten etter å ha vunnet valget. Vårt engasjement i valget tegnet noen spørsmålstegn i ansiktene til de andre. Men de likte det tydeligvis siden de lagde bilder som inkluderer Petter og Jens i litt uvanlige situasjoner. Trenger nok ikke å si noe mer.

Lørdag den 19. september var det Carl Beckerfestival her på Castberggård. Til den, hadde jeg, og fire andre laget en workshop om internasjonalt tegnspråk. Gruppa mi hadde jobbet i ca 2-3 uker med dette. Vi var nervøse på forhånd, dette var første gang på denne måten. Det kom 15 stykker for å se på, og blant dem var det overraskende nok to norske. Men jeg vil si at det ikke kunne gått bedre der og da, og det var en veldig fin erfaring for oss alle sammen. Da fikk vi lært hverandre å kjenne bedre, og for min del, hvordan man kan fungere sammen som gruppe når man er fem vidt forskjellige mennesker.

Pernille